Vi er tilbake! Del to av ferien vi var på i ... ahem... januar skal fortelles om! Beklager pausen. Vel - teksten ble skrevet ikke så lenge etter selve turen, så minnene var fortsatt relativt ferske. Vi forlot fortellingen dagen etter at vi hadde padlet kayak på Milford Sound, og overnattet ved en snasen bru ved småstedet Clifden...
Etter få måneder i Aotearoa New Zealand har vi allerede etablert nyttårstradisjoner. 31.desember spiste vi lunsj på Crab Shack før vi myldret i yrende folkeliv langs Waterfront, og forrige helg gjentok vi suksessen. Da gikk vi nemlig fra rottas til oksens år i den kinesiske kalenderen. Det aner meg at denne overgangen gikk mange hjemme hus forbi,...
Vi har vært på bobilferie! Ryktet sier at våre to iherdige følgere av denne bloggen fryktet at denne bloggposten aldri skulle komme. Og minst én hadde rett i at redaktør Ragnhild har nølt litt med å trykke på knappen. Denne teksten inneholder nemlig brutalt mange spennende opplevelser, og møter med langt flere mennesker enn hva smittevernsreglene...
Tiden flyr! Nå har vi snart vært i Wellington i to måneder, men det føles både mye lengre og mye kortere. Tid er virkelig et merkelig fenomen. I dag gikk vi inn i den og gjennom den på alternativt vis i denne installasjonen vi så på Te Papa, utformet av Chiharu Shiota, lagd av garnnøster spunnet av ull fra tre...
I morgen er siste skoledag her til lands før de går inn i årets lengste ferie: skolefri til begynnelsen av februar. Vi har riktignok booka jentene inn på det vi kan av ferieklubber, vi voksne begynner å bli litt stressa over at arbeidsdagene kan bli... la oss kalle det alternative her og trenger å få tikka inn mere skrive- og...
Antropologi! I dag har jeg (Ragnhild) vært på foreldremøte, og i motsetning til hva de fleste av dere tenker når dere har vært på foreldremøte hjemme så var dette GØY. Det er jo rett og slett fryktelig fascinerende å se hvordan alt mulig rart gjøres her på andre siden av jorda. Anledningen for møtet var at Marion går opp et...
Knekt arm og hoste ingen hindring, barna har blitt med i hvert sitt kor på skolen, og nå har vi vært på skolekonsert. Det var en svært uventet opplevelse, så nå må jeg dele noen refleksjoner før sjokket har lagt seg og jeg venner meg til den nye hverdagen. La meg først gi dere en liten smakebit, hør på...
La oss spole en drøy uke tilbake og fortelle om jentenes første skoledag. Det var litt av en dag! Vi møtte opp på kontoret, spente og fem minutter tidlig. Vi ble vinket inn av blide folk som ønsket oss velkommen til Kelburn Normal School! Digresjon 1: Normal school handler ikke om at skolen er så innmari vanlig, men at den...
Ulturkuke. Tulkuruke. Det er i alle fall mye kultur på ei uke! En salig blanding av kjent og ukjent. Sist vi reiste var i Tunisia, da skjønte vi ingenting og var helt avhengig av tolking og guiding fra våre arabisk- og fransksnakkende slektninger. Til sammenlikning er det innmari behagelig at alle snakker engelsk her, at vi ser ut som vi...
Vi er fri! FRI! Det er så fantastisk deilig. De siste dagene i karantene var ganske klaustrofobiske med isolasjon og uklare prospekter med tanke på løslatelse. Doktoren endte med å vurdere oss som lavrisiko siden vi tross alt har åtte negative tester fra NZ i tillegg til noen negative tester hjemmefra. Virkelig en lettelse. Frihet er ikke oppskrytt...